Sorg er kjærlighetens pris!
Jeg har nettopp sett "Hans + Liv". Jeg opplever denne filmen som enestående fordi den anskueliggjør det umulige. Denne filmen belyser at din elskede blir eldre, syk og i verste fall, faller fra. Tenker du på det der du og kjæresten er i samlivet?
Tenker du på at din kjæreste kan behøve å bli møtt, eller att du har behov for å bli forstått?
Jeg har behov for å sette ord på mine følelser og tanker, akkurat som Hans. De var ett og alt for hverandre "Hans + Liv". Hvor mye tåler du at kjæresten din forandrer seg, i livet? Vil du kjæresten skal være evig ung, slik de var, da dere møttes?
Tror du at helsen deres er uforanderlig?
Huff, tenk at ingenting er konstant?
Hvorfor er dette viktig å tenke på?
Jeg mener dette er viktig å tenke på, fordi historien om "Hans + Liv" er en ærlig deling av hva et langt liv kan handle om. Samtidig er det ingen selvfølge og kanskje helt unaturlig for deg som tenker, at alt er som det alltid har vært. Du tenker, hvorfor skal livet forandre seg? Da må du se denne filmen - den vil berøre deg!
Jeg erfarer at mine ubalanser er helt normale som mann. Jeg blir glad i denne Hans som deler sin kjærlighet og dermed sorgens pris. Jeg blir glad fordi det minner meg på alt jeg setter pris på ved kjæresten og hvor mye jeg ville savne henne om hun forsvant. Ingenting er konstant, men det er fint å dele når vi har tid til å samsnakke om hva livet gjør med oss.
Deler du og kjæresten hva livet gjør med dere, eller fornekter dere den prosessen som foregår inni dere?
Det er spennende å leke med tanken på at jeg er evig ung. Eller at jeg alltid føler meg vell og opplagt. En evig supermann med alt på stell! Så deilig det må være for den som klarer å leve opp til egoet sin pris. I dag kjenner jeg på alt dette som en del av det som gjør meg hel. Jeg er glad fordi jeg utvikler meg og forstår at ingenting er konstant. Jeg ønsker å bevege meg sammen med den jeg har kjær og aksepterer at selv om jeg er mann og ikke har noen offisiell overgangsalder, så forandrer jeg meg hele tiden. Hvem er det som er i livet ditt? Er det du, eller kjæresten som er ansvarlig for deg?
Jeg utvikler meg i livet, uten å kunne prestere som før men kanskje nærmere enn jeg noen gang har vært meg selv. Kanskje nærmere enn jeg noen gang har vært min elskede, fordi jeg er nærværende. Så deilig og befriende godt det er å kjenne henne på min forlengede arm. Hun er nær og jeg er kjær. Ingenting må skje fordi vi er oss og det er nært.
Når den maskuline og feminine side smelter sammen med ditt vesen blir du Isogyn. Isogyn er fremtidens måte å møte hverandre, fordi det tidløst og nødvendig for at vi kan være oss selv, som mann og kvinne. Hvorfor leve opp til klisjeen, når du kan bli kjent med hvem du er og hvorfor du er her? Si fra, så skal jeg fortelle deg hva jeg mener med å være Isogyn! Men da, må du møte meg som Livs Coach .
Kanskje det er tilfeldig at du er her, kanskje ikke. I filmen "Hans + Liv" forstår vi at Hans er ateist, men at han drømmer om at han og Liv på sitt felles gravsted kan gi næring til en ny blomst. Det er vakkert, det er levende og det er hans sannhet.
I min sannhet er denne overgangen levende og i min tro - krystallklar. Alle mennesker i livet mitt har betydning for hva jeg legger i kjærlighet. Jeg takker alle og hun jeg nå elsker for at jeg kan være levende og naturlig. Ingenting er selvfølgelig, men jeg er glad for at jeg kan være nær hun som har sagt "ja", til at jeg kan være meg.
Hvem kan si at noe er konstant hvis vi ikke selv gjør kjærligheten levende. Så vanskelig og så krevende. Så mange "bli kjent- øvelser" som skal til før du godtar at livet hele tiden forandrer deg og din kjære. Se denne dokumentaren og kjenn på hva den gjør med deg. Det er ingen selvfølge, men utrolig deilig å møte en utstrakt hånd. Ikke alltid for å få, men like fullt for å dele.
Takk for at du holder ut, din kjæreste sine aldringstegn. Takk for at hun som er meg kjær, holder ut, mine naturlige særegenheter. Oppskriften på kjærlighet, må du skape selv. For de som tviler, er oppskriften på kjærlighet her,...
Takk og lov for at menn blir flinkere til å snakke om hvilke tomrom som oppstår når den du elsker ikke lenger er nær. Når den du vil skal være nær, faller fra. Når den som faller fra, aldri kommer tilbake. Sorg er kjærlighetens pris. Hva er det som får deg til å tro og håpe på det du og kjæresten din deler?
Da jeg skrev boken: Livet er dødsviktig, tenkte jeg på min datter og alle de som søker mening. Hvorfor kjemper jeg for livet, når livet må leves for - å gi meg svar?
Jeg kjenner meg glad som får utvikle meg med en kjæreste som aksepterer at alt er i forandring. Ingenting er konstant, men du og kjæresten kan gjøre deres beste for å møte hverandre, der dere er i deres egen- dannelsesreise. Liv og Hans er sant.
Se hva jeg gjør og hvordan jeg møter deg!
Takk for at hun jeg elsker åpner for at vi to kan bli en !
